Fungerer egentlig opprinnelsesgarantier? Fire misforståelser avklart

Skrevet av Madeleine Mowinckel i Ecohz og Hedda Øisjøfoss i Ishavskraft

Opprinnelsesgarantier (GO-er) har lenge blitt kritisert. Skeptikerne hevder at de er ineffektive og at systemet er mangelfullt. Og selv om det finnes forbedringspunkter ved GO-er, bygger kritikken ofte på misforståelser om hva de er og hva de skal oppnå.

I denne artikkelen tar vi for oss noen av de vanligste innvendingene mot markedsbaserte instrumenter. Vi viser hvilke argumenter som er gyldige, hvor kritikerne tar feil, og hvorfor et velfungerende markedsbasert system er mer relevant enn noensinne for å drive energiomstillingen.

Opprinnelsesgarantier (GO*-er) har lenge vært gjenstand for kritikk. Her forklarer vi hvor kritikerne tar feil. *GO = Guarantees of Origin.

Å kjøpe GO-er endrer ikke strømmen som kommer ut av stikkontakten

Det stemmer. Dagen etter at du har kjøpt GO-er, vil den samme energimiksen komme ut av stikkontakten. GO-er og andre sertifikater som dokumenter fornybar energi har aldri hevdet å endre den fysiske energimiksen i nettet. I stedet skaper de et skille mellom fysikken i kraftsystemet og de miljømessige attributter ved den fornybare energien som produseres, og tildeler eierskapet til disse egenskapene til organisasjoner som betaler for dem.

Hvorfor? Fordi eierskap skaper betalingsvilje. Ved å gi frivillige kjøpere enerett til å gjøre krav på fordelene ved en bestemt mengde strøm, får de et insentiv til å støtte sin foretrukne energiform økonomisk. Dermed åpnes en ekstra inntektskilde for fornybarprodusenter, noe som gjør fornybar energi mer konkurransedyktig enn fossil energi.

Denne tilleggsinntekten blir stadig viktigere i markeder der lønnsomheten presses. «Når vi planlegger nye prosjekter, må vi vite at vi kan inkludere GO-er i kalkylene våre. Flere av prosjektene våre har blitt lønnsomme, i hvert fall delvis, takket være opprinnelsesgarantier,» sier Jon Sverre Monsen, Head of Environmental Markets i fornybarselskapet Å Energi. Sammenhengen mellom kjøp av GO-er og endring av den fysiske energimiksen er altså ikke direkte. Den økonomiske koblingen som markedssystemet skaper er derimot tydelig – og kan være avgjørende for om nye kraftverk blir bygget eller ikke.

Enkelttiltak er for små til å skape en reell endring

Utfordringen med energiomstillingen er enorm, langt større enn det enkeltpersoner eller enkeltorganisasjoner kan løse alene. Likevel ligger det en betydelig kraft i kollektiv handling.

Tenk på det som å stemme ved et valg. Ingen vinner et valg alene. Det er troen på at mange vil samle seg om det samme idealet, den samme visjonen, som til slutt avgjør retningen. Det samme prinsippet gjelder for klimaarbeid.

Når man summerer effekten av det som kan fremstå som isolerte handlinger, blir bildet langt mer lovende. I 2023 estimerte Ecohz, leverandør av fornybare energiløsninger, at GO-markedet kunne generere nær 50 milliarder euro til fornybarprodusenter – midler som kunne støttet EUs klimamål. Markedet har endret seg siden den gang, men prinsippet står fast: Effekten mangedobles når mange bidrar.

Luostejok kraftlag

Å kjøpe GO-er er for enkelt

Noen oppfatter GO-er som for enkle til å være effektive. «Mener du at du kun trenger å kjøpe et sertifikat for å dokumentere fornybar energi?» For enkelte virker det altfor lett.

Markedsbaserte systemer er riktignok enkle – men det er med hensikt. GO-er er ment å være et tilgjengelig verktøy som gjør det mulig for flest mulig bedrifter og privat personer å delta i energiomstillingen. I dette tilfellet betyr enkelhet handling i stor skala.

Samtidig er enkelheten bare en del av bildet. Siden det er umulig å spore strøm fysisk gjennom nettet fra produksjon til forbruk, har Greenhouse Gas Protocol (GHG-P) utviklet to komplementære metoder for å beregne utslipp fra innkjøpt elektrisitet. GO-er inngår i den markedsbaserte metoden, som bygger på kontraktsbaserte instrumenter. Den lokasjonsbaserte metoden reflekterer på sin side på karbonintensiteten i det nasjonale strømnettet.

Sammen gir de to metodene et mer helhetlig bilde av en virksomhets strømforbruk, og fordeler ansvaret både på myndighetene – for den nasjonale energimiksen – og på selskaper, som kan velge energikilde gjennom GO-er og andre kontraktsformer. At metodene utfyller hverandre, er en anerkjennelse av kompleksiteten i energiomstillingen, som må angripes fra flere kanter. GO-enes rolle er å stimulere til nye investeringer. Å holde systemet «enkelt» kan gjøre det lettere for både små og store selskaper å bidra til energiomstillingen.

Strømmen i min region er allerede ren

I land der nesten all kraftproduksjon er fornybar, er det en utbredt oppfatning at man automatisk bruker fornybar strøm. Denne antakelsen er dessverre ikke fullstendig.

Ta Norge som eksempel. Selv om 98% av landets totale kraftproduksjon er fornybar, er det kraftkabler som forbinder Norge med Sverige, Finland, Storbritannia og resten av Europa. Gjennom disse kablene eksporteres og importeres strøm kontinuerlig. Det betyr at forbrukere til enhver tid kan bruke en kombinasjon av norsk fornybar kraft og andre energikilder fra utlandet.

Som nevnt baserer vi oss på todelt rapportering – markedsbasert og lokasjonsbasert – nettopp fordi det er umulig å spore strøm fysisk. Selv i regioner med høy andel fornybar produksjon er det for mange faktorer i spill til at en forbruker med sikkerhet kan vite hvilken type strøm som faktisk brukes. Todelt rapportering gir et mer nyansert bilde.

I tillegg erkjenner markedsbaserte systemer at land ikke er isolerte. Selv i Norge, hvor fornybarandelen allerede er høy, betyr bygging av mer fornybar kraft at den rene strømmen kan eksporteres til land med lavere fornybarandel – og dermed bidra til avkarbonisering av hele det europeiske kraftsystemet.

Kanskje viktigst for frivillige kjøpere av ren energi: å basere seg utelukkende på nasjonale gjennomsnittstall gjør dem maktesløse. Uten et instrument som gjør det mulig å velge fornybar energi aktivt, hvordan skal de kunne påvirke energimiksen i sitt nett eller hvilke energikilder som prioriteres?

GO-er bygger på prinsippene om kollektiv deltakelse og frivillig valg. Selv om systemet kan forbedres, er det en av bærebjelkene i næringslivets klimaarbeid i Europa. Organisasjonene som deltar og inntektene som skapes, har reell effekt. Når vi arbeider videre med å reformere og forbedre systemet, bør vi ha det i mente.