Kraftprisene i Norge ble levert betydelig over forventningene foran inneværende vinter. For de tre sørligste prisområdene lå prisforventningene 30. november 2025 på mellom 80 og 90 øre/kWh i de tre første månedene.

Hittil i år har prisene i prisområdene NO2 (Sørvest-Norge) og NO5 (Vest-Norge) vært på henholdsvis 118 og 113 øre/kWh. Prisområde NO1 (Sørøst-Norge) har vært det dyreste prisområdet i Norge så langt i år med 124 øre/kWh.

For prisområde NO3 (Midt-Norge) og NO4 (Nord-Norge) var prisforventningene på henholdsvis 47 og 28 øre/kWh. Den største økningen mot forventningene kom i NO3, der prisene har vært på 110 øre/kWh. Økningen i NO4 har også vært betydelig på 73 øre/kWh.

Kraftprisene i Norge ble levert betydelig over forventningene foran inneværende vinter.

Bakgrunnen for de høye spotprisene må i hovedsak tilskrives været. Ifølge Meteorologisk Institutt var både januar 2026 og februar 2026 den kaldeste observerte måneden siden 2010 og på landsbasis falt det under 50 prosent av normalnedbør i begge månedene. 

Mye av nedbøren falt i kystnære strøk og bidro derfor i liten grad til kraftproduksjon.

Olav Grunde Lauvdal Foto: Arvu

For det første fører de lavere temperaturene til økt oppvarmingsbehov og forbruket stiger. Forbrukstallene fra NordPool viser en økning på rundt 10 prosent av normalen. I januar ble det også satt ny rekord for det samlede norske forbruket målt på en time. Den nye rekorden er på 25,3 GW og tilsvarer 20-25 store kjernekraftverk.
 
For det andre svekker det tørre været den hydrologiske balansen. Vesentlig mindre snø i fjellet gjør at ressurssituasjonen har svekket seg betydelig siden inngangen til året.

Den tredje faktoren knyttes til at høytrykkssystemer gjerne kommer med lite bevegelser i luftmassene. Dette svekker vindkraftproduksjonen som må dekkes inn av vannkraftprodusentene.

De tre faktorene har i sum ført til en sterk tapping av vannmagasinene i vinter. Den totale ressurssituasjonen i Norden har siden starten av desember svekket seg med hele 35 TWh og vi må tilbake til sommeren 2018 for å finne svakere hydrologi i Norden.

Lassajávri kraftverk, Sørstraumen Foto: Jan R. Olsen

Vesentlig mindre snø i fjellet gjør at ressurssituasjonen har
svekket seg betydelig siden inngangen til året.

Krigen i Iran
har ført til en sterk prisøkning i gass- og oljepriser, der særlig førstnevnte er viktig for europeisk kraftproduksjon. Midtøsten er en viktig leverandør av råvarer og når forsyningslinjer og produksjonskapasitet forstyrres får det store konsekvenser.

Gassprisene i Europa
har siden krigsutbruddet steget 85 prosent og dette trekker opp prisforventningene i Norden for resten av året. Markedet priser også inn en premie for at situasjonen vil fortsette inn i 2027 og vil prege energimarkedet i de neste årene inn mot 2030.

Dette er usikkert, men markedet reagerer kraftig på begge sider.

Konsekvensene av de økte gassprisene vil kunne få følger for norske kraftpriser, men mer nedbør og vind enn normalt vil kunne svekke prisimpulsen fra kontinentet.