For de prisbevisste som ønsker å følge markedet og har et forbruk på over 60 000 kWh.
Vi tilbyr langsiktige fastprisavtaler.
For bedrifter som trenger eller ønsker forutsigbarhet.
For bedrifter som ønsker å unngå høye pristopper og samtidig ha en konkurransedyktig kraftpris.
For store bedrifter med et årsforbruk på over 10 GWh.
NHO Reiseliv Innkjøpskjeden og Ishavskraft tilbyr gunstige avtaler til sine medlemmer.
PBL Kraft er avtalen for barnehager som er medlem av Private Barnehagers Landsforbund.
For de prisbevisste som ønsker å følge markedet og har et forbruk på under 60 000 kWh.
Med strøm levert av Ishavskraft fører førstestyrmann Halvor Berge bilferga MF «Nesvik» inn i en utslippsfri fremtid.
Førstestyrmann Halvor Berge erkjenner at det finnes klare forskjeller mellom å føre ei elektrisk drevet ferge sammenliknet med det han er vant til fra konvensjonelle fartøy.
– I Norled har vi lenge hatt ambisjon om å være førende i arbeidet med bærekraft. Det har krevd store investeringer, og underveis har vi tatt stor risiko. Men nå ser vi resultater av innsatsen. Vi håper dette skal være et konkurransefortrinn for oss, sier kommersiell direktør Lars Inge Vågen.
I løpet av tre år frem til 2022, lyktes Norled å redusere sine egne klimagassutslipp med 37 prosent, til 100.938 tonn CO2. Frem til 2030 er målet å kutte enda mer. Da er planen at 65 prosent av alle fergene og hurtigbåtene skal være lavutslippsfartøy eller helt utslippsfrie, og frem til 2040 er ambisjonen rett og slett at hele virksomheten skal være netto null i utslipp.
Kommersiell direktør Lars Inge Vågen står bak bærekraftrapporteringen til Norled.
– Dette er helt klart annerledes enn det å føre en tradisjonell dieseldrevet ferge. MF «Nesvik»
– Dette er helt klart annerledes enn det å føre en tradisjonell dieseldrevet ferge, erkjenner førstestyrmann Berge på MF «Nesvik».
På brua er han omgitt av veldig mange digitale verktøy. Ved det korte anløpet i Hjelmeland har ferga blitt ladet, under avstigning og påstigning, og uten at noen av passasjerene har merket noe til dette. Nede i maskinrommet henger øreklokkene stort sett ubrukt, fordi støynivået er så behagelig lavt.
– Jeg følger jo hele tiden med på energibruken, og ser at ferga er nokså følsom for de ulike variablene den utsettes for. Last og vekt, så klart, men også strømforholdene. Disse varierer jo hele tiden, men de fleste er neppe klar over at strømforholdene er ganske forskjellig om vi går innover eller utover – mot Hjelmeland eller mot Nesvik – og at energibruken preges av dette, forklarer han, før han kommer til det som for dem som jobber på brua er den største forskjellen fra å jobbe med et tradisjonelt fartøy.
– De elektriske fergene er lettere, og kan derfor «vingle» litt, og dette krever litt ekstra oppmerksomhet ved anløp til kai, sier han.
I løpet av det korte anløpet ved kai blir MF «Nesvik» ladet, uten at passasjerene merker noe til det.
Kaptein Arvid Kallstad på brua sammen med Ishavskrafts Tom Erik Olsen (f.v.), Tore Nilsen og kommersiell direktør i Norled, Lars Inge Vågen.
Historien om MF «Nesvik» er mye viktigere enn at den bare handler om dem som ferdes i Rogaland og har direkte nytte av ferga. Fergetrafikken i Norge står alene for så mye som 540.000 tonn CO2-utslipp. Det er langt mer enn de totale utslippene i byene Tromsø, Bodø og Alta til sammen, ifølge oversiktene til Miljødirektoratet, og viser hvor stort potensialet i klimagevinsten er om de elektriske fergene som MF «Nesvik» blir dominerende.
Totalt har vi 133 fergesamband i Norge. 18 av disse betjenes av Norled, noe som tilsvarer en fartøysandel på 13,4 prosent. Til gjengjeld er Norled dominerende innenfor hurtigbåttrafikken.
– Vi vil være rundt en markedsandel på 50 prosent av hurtigbåtene fra og med 2024, sier Lars Inge Vågen.
Den første utfordringen er at hurtigbåtene tradisjonelt rangerer som versting når det kommer til klimagassutslipp, med større utslipp enn luftfarten.
Den andre utfordringen er at de løsningene som fungerer godt for elektrifisering av fergene, ikke uten videre lar seg bruke på hurtigbåtene.
– De batteriene som lar seg hurtiglade, er så tunge at dette får konsekvenser for et av hurtigbåtenes viktigste fortrinn; høy fart. Løsningen er funnet gjennom SHIFTR-teknologien. Batteriene saktelades på land, og ved anløp byttes oppladede og utladede batterier – en operasjon som tar et par minutter og som foregår uten at passasjerene merker noe til det, forklarer Cathrine Gjertsen, kommunikasjonssjef i Norled.
Mens MF «Nesvik» er hundre prosent elektrisk drevet, er MF «Hydra» ei hybridferge som også drives med hydrogen.
Den første utfordringen er at hurtigbåtene tradisjonelt rangerer som versting når det kommer til klimagassutslipp, med større utslipp enn luftfarten. kommunikasjonssjef i Norled
Chief Johannes Oma viser rundt i batterirommet på MF «Nesvik» for Ishavskrafts Tore Nilsen og Tom Erik Olsen, samt styrmann Reidar Grønnevik og kommersiell direktør i Norled, Lars Inge Vågen.
Oversikt over klimagassutslippene fra kollektivtrafikken med tall fra 2016, målt i tonn CO2-ekvivalenter. Samlet sett er utslippene større enn ved gasskraftverket på Melkøya. (KILDE: «Plan for fossilfri kollektivtrafikk 2025», regjeringen).
Norled bidro som rådgivere da det regionale kollektivselskapet Kolumbus bygde sin elektriske hurtigbåt MS «Medstraum» med denne teknologien. MS «Medstraum» går i dag i trafikk mellom Stavanger og øyene rundt byen. Hastigheten er ikke det samme som passasjerene er vant til på strekningen Tromsø-Harstad, og sjøforholdene er ikke like utfordrende som på finnmarkskysten, men de teknologiske løsningene for elektrifisering har vist seg vellykket. Det teller når Norled går i gang med å erstatte alle sine hurtigbåter med morgendagens båter – enten ved å bygge nytt eller ved å bygge om.
– Det høres dyrt ut?
– Ja, investeringene vil være store, men vi starter ikke bygging før vi eventuelt har vunnet et anbud. SHIFTR er dessuten spesielt, og vil kreve et samarbeid mellom mange ulike aktører, sier hun.
– Dermed er det realistisk med utslippsfri kysttrafikk rundt 2030?
– Ja, dette er det mulig å få til! Etter 2025 skal det ikke etterspørres konvensjonelle fartøyer i de anbudene som lyses ut. Kanskje vil vi oppleve at noen leverandører vil be om unntak fra kravene om lavutslippsfartøy, for eksempel på grunn av risiko for vanskelige værforhold, men i Norled mener vi at alle de hurtigbåtsambandene det i dag er anbud på, skal kunne betjenes med elektriske fartøy, sier hun.
Norled deltok som rådgivere da den elektriske hurtigbåten MS «Medstraum» ble bygget.
Fra 1. september 2023 begynte avtalen mellom Norled og Ishavskraft om strømleveranse å løpe.
– Dette er en avtale som strekker seg ut 2027. Norled er jo vant til langsiktige avtaler, men for oss er dette en unormalt lang avtale, og vi er veldig stolt av den, sier salgssjef Tore Nilsen i Ishavskraft.
Handelssjef Tom Erik Olsen er like stolt som sin kollega, men er nøye med å understreke at Ishavskraft ikke kan ta noe av æren for alt Norled har oppnådd i forhold til elektrifisering og bærekraft.
– Det vi håper på, er at vi skal kunne være en strømpartner like mye som en strømleverandør. Vi ønsker å bidra til lønnsomhet for Norled, slik at Norled også kan hente inntekter fra bærekraftsatsningen sin, sier han.
– Hvordan kan de hente inntekter av å kjøpe strøm?
– Norled vil med sin elektrifisering bygge viktig infrastruktur. Med store og kraftfulle batterier spredt i et stort geografisk område, vil Norled bidra til å stabilisere spenningsnivået i kraftnettet. Det er et bidrag veldig mange vil nyte godt av, og vi vil prøve å hjelpe dem til å høste gevinster av dette bidraget, sier han.
Handelssjef Tom Erik Olsen i Ishavskraft er imponert over hvor langt Norled har kommet i den grønne omstillingen, og håper Ishavskraft kan bidra til at den klimavennlige satsingen kan bli mer lønnsom for Norled.
Norled driver i dag 18 fergesamband over det meste av Norge. I Rogaland finner du åtte fergesamband, og sambandet Hjelmeland/Nesvik/Skipavik er svært sentralt, fordi det er en del av riksveinettet og der staten, ved Statens vegvesen, er direkte oppdragsgiver. Hjelmeland er en forholdsvis liten kommune i Ryfylke, med 1.100 innbyggere, som tradisjonelt av vært en jordbrukskommune.