Prisnivået i de tre sørligste prisområdene har ligget betydelig over nivåene i Nord-Norge og Midt-Norge. Kuldeperioden i november løftet prisene, og vi må tilbake til februar i år for å finne høyere månedspriser.  

Ressurssituasjonen varierer mellom områdene:

I korte perioder har kraftprisene ligget over nivåene på kontinentet. Dette har bidratt til at Norge har importert kraft for å dekke behovet.

I Sverige og Finland har kombinasjonen av lite vind, kaldt vær og lavere produksjon påvirket prisnivåene. I tillegg har islegging av elver ført til redusert vannkraftproduksjon.

Isleggingen er et årlig fenomen, som skjer kontrollert ved at kraftselskapene reduserer produksjonen og vannstrømmen. Slik at man forhindrer dannelser av ispropper som kan føre til oversvømmelser, og at is- og vannmasser finner seg nytt løp på siden av elveløpet.

Ved inngangen til desember ventes isleggingsfasen å være over. Når produksjonen normaliseres, øker tilbudet i systemet, noe som typisk trekker prisene ned.

Gjennom vinteren ventes et moderat løft i prisene i alle prisområder, samtidig som vindkraftproduksjonen vil gi store variasjoner fra dag til dag.

I nord har vi allerede sett timespriser som varierer fra over 2 kr/kWh til under 0 i løpet av få dager.  Flere slike perioder er sannsynlige. Med dagens magasinfylling på 89,9% forventes likevel ikke snittprisene å ligge noe særlig over 40 øre/kWh. Usikkerheten er stor, og været gjennom vinteren vil være avgjørende for den videre utviklingen.

Gjennom året har prisene i Sør-Norge beveget seg nærmere nivåene på kontinentet. Samtidig er prisnivået i både Tyskland og Nederland nå betydelig lavere enn det vi så for bare et par år siden.

Bakgrunnen er store investeringer i både LNG-flåte og infrastruktur for transport av flytende naturgass. Dette gjør at Europa i økende grad klarer å kompensere for bortfallet av russisk rørgass. Gassprisene ligger nå på det laveste nivået siden februar 2024, og fungerer dermed som en naturlig begrensning for hvor høyt kraftprisene kan stige i en knapphetssituasjon.

Prisforventningen for vinteren 2026 i Sør-Norge ligger over spotprisene fra forrige vinter. Det skyldes i stor grad at vi går inn i sesongen med et svakere hydrologisk utgangspunkt enn på samme tid i fjor.

I Nord- og Midt-Norge er det også ventet høyere priser, selv med den sterke magasinfyllingen. En kopi av den milde og våte vinteren i nord i fjor, er ikke det mest sannsynlige scenarioet, men det kan heller ikke utelukkes.

Midt-Norge har i tillegg fått en sterkere kraftforbindelse mot Vestlandet, og dette legger til rette for en gradvis utjevning av prisene mellom de to prisområdene.