Bevæpnet med moderne utstyr, faglig kompetanse og smittende entusiasme, er Energijegerne i Grimstad kommune klare for å rykke ut og avdekke unødvendig strømforbruk.

Husker du «Ghostbusters»? Filmen fra 1984 om de tre vitenskapsmennene som jaget spøkelser i New York, ble den store kassasuksessen på amerikanske kinoer dette året. En hel verden gikk rundt og nynnet på samme sang. Energikontoret i Grimstad kommune er ikke helt det samme som spøkelsesjegerne i New York, men noen sammenlikninger er det likevel mulig å trekke: De jakter en «tyv» som ikke er mulig å se, men som likevel skaper mye ubehag og veldig høye kostnader.

– Nå når vi har holdt på noen år, har vi jo sammenlikninger å gå ut ifra, så vi ser at innsatsen vår gir tydelige resultater. Det er veldig inspirerende. Og så er det klart at utviklingen i strømprisene har bidratt til å øke motivasjonen i hele organisasjonen. I 2018 var prisen 13,44 øre/KWh, og da var vel ikke bevisstheten om strømforbruket så veldig stort. I 2022 var prisen 137,69 øre/KWh, og da er det klart at tiltakene våre monner, forteller driftsleder Kjell Helge Tveide.

Ideen om å etablere Energijegerne oppsto i 2017, under en innovasjonsdag. Men prosessen med å få på plass et eget energikontor i en kommunal organisasjon, skulle vise seg å bli litt kronglete for utålmodige sjeler med bakgrunn fra privat sektor, der de var vant til litt raskere beslutningsveier – og litt mer «kortreiste bevilgninger».

Men så er det bare dette: Entusiasme og engasjement har en tendens til å overvinne de fleste hindringer på sin vei. I dag består dette kontoret av to dedikerte stillinger – som samarbeider tett med byggdriftslederne på alle de ulike kommunale byggene. Etter å ha fått energimerket alle kommunale bygg, ble det også mulig å bygge en «buffer» av frie energimidler. Slik kan åpenbare svakheter i dag bli rettet opp ganske raskt, og ikke bare havne på ei «ønskeliste» som venter på å bli prioritert i en langvarig budsjettprosess.

– Om det er noe som skiller oss i Grimstad med andre kommuner, så er det nettopp dette: De fleste har delegert ansvaret for energistyringen ut i organisasjonen, men i Grimstad styres dette herfra – fra Energikontoret. Til gjengjeld har vi arbeidstøyet på, og deltar i det praktiske arbeidet ute sammen med byggdriftslederne, forteller avdelingslederen.

Slik styrkes lagfølelsen og bevisstheten om felles mål, og slik deles felles ambisjoner om å oppnå resultater. Og resultatene? Siden 2018 er strømforbruket til Grimstad kommune redusert med over 12 prosent. Kanskje enda mer oppsiktsvekkende er det at strømforbruket var lavere i 2022 enn under pandemien, da skolene i praksis holdt stengt.

– Hva er det viktigste funnet dere har gjort?

– Jeg tror ikke vi kan si at vi har gjort ett stort funn. Det er den nye bevisstheten – og summen av de mange små tiltakene som til slutt skaper resultatene, sier driftsleder Jarle Olsen, som likevel mener det er ett område som de fleste undervurderer når strømkostnadene skal evalueres.

– De fleste forstår at oppvarming og varmtvann krever mye energi, men luft og ventilasjon undervurderes ofte. I skolebyggene er dette i mange tilfeller utfordrende. Musikkrommet er for eksempel i bruk to kvelder i uka, men ventilasjonsanlegget begrenser seg jo ikke til bare ett rom, og dette er en utfordring vi jobber med å finne en løsning på, forteller han.

Grimstad kommune råder over 154.000 kvadratmeter kommunal bygningsmasse – fordelt på 193 ulike bygg, fra den vesle vaktbua der den gamle ferga gikk fra, og til moderne sykehjemsbygg.

– De ulike byggene har veldig ulike utfordringer. Vi har et museum som bare er åpnet for publikum om sommeren, men som inneholder gjenstander som krever 20 graders temperatur året rundt – og der selve bygget er vernet slik at vi ikke har mulighet til å etterisolere, forteller han.

– Bygg til kontorer og administrasjon er ikke like kompliserte?

– Jo, på sitt vis er også slike bygg utfordrende. Vi har i dag lavere innetemperaturer på nettene enn på dagene, og vi har senket romtemperaturen på dagtid. Det tok litt tid før vi fikk aksept for akkurat dette, men nå begynner dette å gå seg til. Likevel opplever vi at enkelte kontorer føles kaldere enn hva de i virkeligheten er, og da er trekk ofte årsaken. Ved hjelp av termografikamera har vi avdekket flere slike lekkasjer, forklarer Jarle Olsen.

– Hvilke grep er de vanligste dere innfører?

– Mange av grepene er de samme som det du og jeg gjør hjemme, og er derfor egentlig ganske enkle. Varmepumpene er for eksempel undervurdert som et virkemiddel for å effektivisere energibruken. Tidligere hadde vi på rådhuset en varmtvannstank på 2.000 liter som skulle forsyne hele bygget med varmtvann. Etter at vi gikk over til én varmtvannstank i hver etasje, sparte vi mye energi, og det samme har vi også fått gjort på sykehjem, forklarer Kjell Helge Tveide.

Gode resultater bidrar til økt status, og i dag brukes ikke Energijegerne bare til å avdekke svakheter ved bygg som allerede er bygget. – Nå blir vi invitert i planleggingen av nye prosjekter på et tidlig tidspunkt, der vi får mulighet til å tilrettelegge for en mer effektiv energibruk. Det øker mulighetene til å styre driftskostnadene, sier Sigvard Laurendz.

– Hva er den aller viktigste suksessfaktoren andre kan lære av Grimstad?

– Jeg har jo sett at Grimstad kommune markerer seg i toppen blant norske kommuner når det kommer til energistyring. Det er jo hyggelig, for all del, men dette har aldri hatt fokus for vår del. Vi sammenlikner oss ikke med noen andre enn oss selv, og dermed klarer vi hele tiden å finne nye forbedringer og nye mål å strekke oss etter. Denne jobben er jo ikke noe vi kommer til å bli ferdig med, sier Sigvard Laurendz.

Grimstad kommune er kunde av Ishavskraft, der Marie Eriksen er energirådgiver.
– Jeg mener historien til Grimstad er veldig god, og bør tjene som inspirasjon til både kommuner og andre virksomheter, sier hun. Bakteppet er nemlig ganske dystert. Selv med høye strømpriser og fare for kraftunderskudd, sløses det veldig mye med strømmen i Norge. Beregninger fra en ny forskningsrapport viser at potensialet for energieffektivisering er på hele 30 TWh frem mot 2050 – noe som tilsvarer forbruket til nesten enn to millioner husholdninger eller produksjonen til 43 Alta-kraftverk. Bedre isolering, utstrakt bruk av varmepumper og mer energieffektive elektriske apparater kan utløse dette enorme potensialet.

– Som situasjonen i Grimstad viser, råder norske kommuner over enorme bygningsmasser, og det er derfor grunn til å tro at en stor andel av sløsingen skjer i kommunene. Ishavskraft har over 100 av landets 356 kommuner som kunder, og derfor kjenner vi på ansvaret. Vi vil gjerne bidra med hjelp til de kommunene som ønsker å bedre kontrollen med strømforbruket sitt – og kanskje til og med oppnå samme resultater som Grimstad kommune har klart, sier hun.