For de prisbevisste som ønsker å følge markedet og har et forbruk på over 60 000 kWh.
Vi tilbyr langsiktige fastprisavtaler.
For bedrifter som trenger eller ønsker forutsigbarhet.
For bedrifter som ønsker å unngå høye pristopper og samtidig ha en konkurransedyktig kraftpris.
For store bedrifter med et årsforbruk på over 10 GWh.
NHO Reiseliv Innkjøpskjeden og Ishavskraft tilbyr gunstige avtaler til sine medlemmer.
PBL Kraft er avtalen for barnehager som er medlem av Private Barnehagers Landsforbund.
For de prisbevisste som ønsker å følge markedet og har et forbruk på under 60 000 kWh.
Enorme mengder av strømmen som produseres, forsvinner rett gjennom bygg uten å ha varmet en eneste sjel.
Hva er TWh?
Den vanligste enheten for bruk av elektrisk energi er kilowattime (kWh) (SNL).
En terrawattime (TWh) er en milliard kWh.
1 TWh =
Innen få år trenger Norge mye mer strøm, altså flere TWh, enn det vi produserer i dag. Den historien er godt kjent.
I første omgang ønsker regjeringen å bygge ut ca. 15 TWh havvind.
Potensialet er imidlertid langt høyere, men det er dyrt. Det må tas hensyn til folk, dyr og natur, og det må bygges kraftlinjer for å frakte strømmen dit det er behov for den.
Regjeringen ønsker å bygge ut 8 TWh solkraft innen 2030. Det er mulig å bygge ut mer, men også her må det tas hensyn til natur og kapasitet i kraftnettet.
En studie viser at solceller på tak kan gi oss 12,5 TWh solkraft i 2050. Dette opptar ingen landareal og krever i liten grad oppgradering av eksisterende nett.
Det vil ta lang tid fra spørsmålet er stilt, til kjernekraftverk i Norge vil kunne gi oss den strømmen vi sårt har behov for allerede i dag.
Det er heller ikke noen billig løsning.
Det finnes en måte å få tilgang til mye mer strøm på, uten at det går på bekostning av naturen. Den historien er mindre kjent.
En studie fra 2023 viser at det faktisk er mulig å spare hele 30 TWh i norske bygg innen 2050, sammenlignet med 2020.
Vi kan altså skaffe 30 TWh mer strøm ved å spare. Det tilsvarer årlig strømforbruk til nesten 2 millioner husholdninger!
8 TWh opprusting vannkraft (potensial)
15 TWh vannkraft ny (potensial)
15 TWh hav-vindkraft (utlyst)
12,5 TWh solkraft tak (potensial)
30 TWh energieffektivisering (potensial)
Oppgradering av bygningskropp
(isolasjon av vegg/tak/vindu/dør/grunnmur) =
20 % reduksjon i forbruk
Bruk av varmepumper =
40 % reduksjon i forbruk
Mer energieffektive apparater =
40 % reduksjon i forbruk
34 % av kraftbehovet kan dekkes med energieffektivisering*
Om vi sparer, kan vi fjerne en stor del av behovet for ny kraftproduksjon. Fortsetter vi som i dag, vil strøm tilsvarende følgende kraftverk gå til spille grunnet lite effektivt strømforbruk:
= 2400 vindturbiner
Europas største kjernekraftreaktor
«Skal vi virkelig sløse bort 43 Alta kraftverk?»
Kronikk av Stig A. Hanssen, adm. direktør i Ishavskraft.
Energieffektivisering er tiltak for å bruke mindre energi på å løse en oppgave (NVE), for eksempel strømsparing.
For at tiltaket skal kunne redusere behovet for kraftverk og linjer, må besparelsen være sikker og varig.
Vet du hvor mye bortkastet strøm du betaler for?
Kun 400 boliger fikk støtte til oppgradering av bygningskroppen i 2022 (isolasjon av vegg/tak/vindu/dør/grunnmur). Det er 0,2 promille av alle boliger i Norge.
Kun én av fem gjør tiltak for å spare strøm når de rehabiliterer boligen.
Regjeringens mål er å spare 10 TWh i bygg innen 2030. I følge SINTEF er vi langt fra å nå det målet. Med strengere lovgivning og virkemidler, er det likevel mulig.
Hvorfor gjøres det ikke mer for å nå regjeringens mål, når vi vet at det er mulig? Og hvorfor er ikke målet høyere?
Ønsker vi eldre som fryser i eget hjem og familier som sliter med høye strømregninger? Sikre og varige tiltak for å spare strøm kan gjøre store utslag på strømregningen, uten å redusere innetemperaturen.
Ved å redusere unødvendig strømforbruk, gjør vi plass til bedrifter og privatpersoner som ønsker å elektrifisere sine fossile energibærere. Da reduseres også utslipp av skadelige klimagasser.
Vi vil trenge mer kraftproduksjon i Norge i årene som kommer. En massiv satsing på energieffektivisering vil kunne redusere dette behovet.
Det er stort behov for utvidelse av kraftnettet. Ved å hindre varmetap i nye og gamle bygg og kutte annet unødvendig strømforbruk, vil vi ikke trenge like mange kraftlinjer i årene som kommer.
Både kraftverk og kraftlinjer krever inngrep i naturen. Potensialet for å spare strøm i Norge er så enormt, at om det utnyttes fullt ut, kan vi unngå unødvendig utbygging. Det vil tjene natur og dyreliv.
15 TWh vindkraft produseres i Norge i et normalår.
30 TWh kraft kan vi spare ved å effektivisere strømforbruket.
Ja, vi trenger mer strøm fordi vi må få ned bruken av olje, gass osv. For eksempel må vi bytte ut fossilbiler med elektriske kjøretøy, og da øker strømforbruket. Miljødirektoratet anslår at vi kan få behov for 60 TWh bare til transport.
*KILDER:
Strømforbruk i bygg i 2050: SINTEF
Kraftbehov 2050, basisscenario: Statnett
Havoverflaten har aldri vært varmere: Climate Reanalyzer
Klimaendringene har bidratt til økt ekstrem nedbør: World Weather Attribution
Klimakriser driver i snitt over 20 millioner mennesker på flukt hvert år: The UN Refugee Agency
Med forbehold om feil. Vi ønsker en korrekt fremstilling av fakta, og tar takknemlig i mot korreksjoner.
