Privat Bedrift Konsesjonskraft
Våre strømavtaler
Meny

Våre strømavtaler

Spotpris bedrift

For de prisbevisste som ønsker å følge markedet og har et forbruk på over 100 000 kWh.

Vis mer

Langsiktige fastprisavtaler

Vi tilbyr langsiktige fastprisavtaler.

Vis mer

Fastpris bedrift

For bedrifter som trenger eller ønsker forutsigbarhet.

Vis mer

Forvaltningsavtalen Forutsigbar

For bedrifter som ønsker å unngå høye pristopper og samtidig ha en konkurransedyktig kraftpris.

Vis mer

Porteføljeforvaltning

For store bedrifter med et årsforbruk på over 10 GWh.

Vis mer

NHO Reiseliv Innkjøpskjeden

NHO Reiseliv Innkjøpskjeden og Ishavskraft tilbyr gunstige avtaler til sine medlemmer.

Vis mer

PBL (Private barnehagers landsforbund)

PBL Kraft er avtalen for barnehager som er medlem av Private Barnehagers Landsforbund.

Vis mer

Innkjøpspris bedrift

For de prisbevisste som ønsker å følge markedet og har et forbruk på under 100 000 kWh.

Vis mer

De glemte TWh

Foto: Frank Rune Isaksen/Frikant

Hva er TWh?

Den vanligste enheten for bruk av elektrisk energi er kilowattime (kWh) (SNL).
En terrawattime (TWh) er en milliard kWh.

1 TWh =

  • årlig strømforbruk i 62 500 husholdninger
  • 1,4 ganger produksjonen til Alta kraftverk
  • forbruk i boliger på hele Østlandet i mai måned

Mer strøm

Innen få år trenger Norge mye mer strøm, altså flere TWh, enn det vi produserer i dag. Den historien er godt kjent.

Mer vannkraft

Norge kan ruste opp vannkraftverkene våre. Da kan vi klare å hente ut 6-8 TWh mer strøm.

I tillegg vil utbygging av nye vannkraftverk kunne gi oss rundt 15 TWh ekstra.

Mer vindkraft

I første omgang ønsker regjeringen å bygge ut ca. 15 TWh havvind.

Potensialet er imidlertid langt høyere, men det er dyrt. Det må tas hensyn til folk, dyr og natur, og det må bygges kraftlinjer for å frakte strømmen dit det er behov for den.

Mer solkraft

Regjeringen ønsker å bygge ut 8 TWh solkraft innen 2030. Det er mulig å bygge ut mer, men også her må det tas hensyn til natur og kapasitet i kraftnettet.

En studie viser at solceller på tak kan gi oss 12,5 TWh solkraft i 2050. Dette opptar ingen landareal og krever i liten grad oppgradering av eksisterende nett.

Hva med kjernekraft?

Det vil ta lang tid fra spørsmålet er stilt, til kjernekraftverk i Norge vil kunne gi oss den strømmen vi sårt har behov for allerede i dag.

Det er heller ikke noen billig løsning.

De glemte TWh

Det finnes en måte å få tilgang til mye mer strøm på, uten at det går på bekostning av naturen. Den historien er mindre kjent.

Energieffektivisering

En studie fra 2023 viser at det faktisk er mulig å spare hele 30 TWh i norske bygg innen 2050, sammenlignet med 2020.

Vi kan altså skaffe 30 TWh mer strøm ved å spare. Det tilsvarer årlig strømforbruk til nesten 2 millioner husholdninger!

Mer strøm

8 TWh opprusting vannkraft (potensial)

15 TWh vannkraft ny (potensial)

15 TWh hav-vindkraft (utlyst)

12,5 TWh solkraft tak (potensial)

30 TWh energieffektivisering (potensial)

Hvordan spare 30 TWh før 2050?

Oppgradering av bygningskropp
(isolasjon av vegg/tak/vindu/dør/grunnmur) =
20 % reduksjon i forbruk

Bruk av varmepumper =
40 % reduksjon i forbruk

Mer energieffektive apparater =
40 % reduksjon i forbruk


34 % av kraftbehovet kan dekkes med energieffektivisering*

Hvor mange kraftverk skal vi sløse bort?

Om vi sparer, kan vi fjerne en stor del av behovet for ny kraftproduksjon. Fortsetter vi som i dag, vil strøm tilsvarende følgende kraftverk gå til spille grunnet lite effektivt strømforbruk:

Foto: Ishavskraft

43 x Alta kraftverk

Foto: Frank Rune Isaksen

30 x Norges største vindpark

= 2400 vindturbiner

Foto: Gaute Bruvik

2,5 x finske Olkiluoto 3

Europas største kjernekraftreaktor


«Skal vi virkelig sløse bort 43 Alta kraftverk?»
Kronikk av Stig A. Hanssen, adm. direktør i Ishavskraft.

Hva er energi-effektivisering?

Foto: Gaute Bruvik

Energieffektivisering er tiltak for å bruke mindre energi på å løse en oppgave (NVE), for eksempel strømsparing.

For at tiltaket skal kunne redusere behovet for kraftverk og linjer, må besparelsen være sikker og varig.

  • Skifte av vinduer
  • Installasjon av varmepumpe
  • Etterisolering
  • Temperaturstyring
  • Energioppfølging


Vet du hvor mye bortkastet strøm du betaler for?

Gjøres det noe?

Foto: Gaute Bruvik

Kun 400 boliger fikk støtte til oppgradering av bygningskroppen i 2022 (isolasjon av vegg/tak/vindu/dør/grunnmur). Det er 0,2 promille av alle boliger i Norge.

Kun én av fem gjør tiltak for å spare strøm når de rehabiliterer boligen.

Regjeringens mål er å spare 10 TWh i bygg innen 2030. I følge SINTEF er vi langt fra å nå det målet. Med strengere lovgivning og virkemidler, er det likevel mulig.

Hvorfor gjøres det ikke mer for å nå regjeringens mål, når vi vet at det er mulig? Og hvorfor er ikke målet høyere?

Det er mye å spare på å spare:

Penger

Ønsker vi eldre som fryser i eget hjem og familier som sliter med høye strømregninger? Sikre og varige tiltak for å spare strøm kan gjøre store utslag på strømregningen, uten å redusere innetemperaturen.

Klimagassutslipp

Ved å redusere unødvendig strømforbruk, gjør vi plass til bedrifter og privatpersoner som ønsker å elektrifisere sine fossile energibærere. Da reduseres også utslipp av skadelige klimagasser.

Kraftverk

Vi vil trenge mer kraftproduksjon i Norge i årene som kommer. En massiv satsing på energieffektivisering vil kunne redusere dette behovet.

Kraftnett

Det er stort behov for utvidelse av kraftnettet. Ved å hindre varmetap i nye og gamle bygg og kutte annet unødvendig strømforbruk, vil vi ikke trenge like mange kraftlinjer i årene som kommer.

Natur og dyreliv

Både kraftverk og kraftlinjer krever inngrep i naturen. Potensialet for å spare strøm i Norge er så enormt, at om det utnyttes fullt ut, kan vi unngå unødvendig utbygging. Det vil tjene natur og dyreliv.


15 TWh vindkraft produseres i Norge i et normalår.

30 TWh kraft kan vi spare ved å effektivisere strømforbruket.

Trenger vi mer strøm?

Ja, vi trenger mer strøm fordi vi må få ned bruken av olje, gass osv. For eksempel må vi bytte ut fossilbiler med elektriske kjøretøy, og da øker strømforbruket. Miljødirektoratet anslår at vi kan få behov for 60 TWh bare til transport.

Hvorfor må vi bruke mindre olje, gass osv.?
Fordi det slipper ut skadelige klimagasser.
Hva skjer om vi ikke slipper ut mindre klimagasser?
Da vil den globale temperaturstigningen gå raskere.
Hvorfor er temperaturstigningen farlig?
Høyere temperaturer forårsaker tørke. Det fører blant annet til ødelagte avlinger og truer matsikkerheten. Varmere verdenshav gjør at atmosfæren kan oppta mer vann. Dermed går det lenger tid mellom hver nedbørsperiode, og nedbøren blir mer intens når den først kommer. Jo varmere verdenshav, jo flere kraftige uvær med for eksempel flom, vil oppstå. Flere områder i verden vil bli ubeboelige som følge av klimaendringene og flere vil måtte flykte og finne andre steder å bo. I tillegg vil utbredelsen av smittsomme sykdommer endre seg med et varmere klima.
Når vil vi begynne å merke klimaendringene?
Det gjør vi allerede. Havoverflaten har aldri vært varmere*. Klimaendringene har bidratt til økt ekstrem nedbør*. Klimakriser driver i snitt over 20 millioner mennesker på flukt hvert år*.
Har det Norge gjør noe å si i den store sammenhengen?
Selv om nasjonale utslippskutt skulle være et beskjedent bidrag i global sammenheng, kan norskutviklede løsninger og kompetanse deles og eksporteres for andre land å benytte til utslippskutt. Mye av vårt energiforbruk er allerede elektrisk sammenlignet med andre land, og elektrisitetsproduksjonen foregår hovedsakelig med fornybare energikilder. Norske løsninger i dag og i fremtiden vil derfor kunne ha stor verdi når andre land nærmer seg norsk grad av elektrifisering og utslippsfri energi.

*KILDER:
Strømforbruk i bygg i 2050: SINTEF
Kraftbehov 2050, basisscenario: Statnett
Havoverflaten har aldri vært varmere: Climate Reanalyzer
Klimaendringene har bidratt til økt ekstrem nedbør: World Weather Attribution
Klimakriser driver i snitt over 20 millioner mennesker på flukt hvert år: The UN Refugee Agency


Med forbehold om feil. Vi ønsker en korrekt fremstilling av fakta, og tar takknemlig i mot korreksjoner.